Om det å bo i borettslag

Hovedregelen er at borettslaget i fellesskap bestemmer alt utvendig, det vil si om fellesarealer, bygninger og tomt. I din egen leilighet kan du innrede og pusse opp slik du selv vil, så lenge du ikke berører bærende konstruksjoner, felles rørsystem og ventilasjon eller fellesdelen av elektriske anlegg. Du bør uansett kontakte styret, særlig om du skal modernisere badet.

Når det gjelder vedlikehold og oppretting av skader, har du tilsvarende ansvarsdeling. Borettslaget har felles forsikringer som dekker bygninger mot brann, vannskader og lignende. Borettslaget har ansvar for ytre vedlikehold, som for eksempel fasade, tak, ytterdører, oppganger, sentralfyr og utskiftning av hele vinduer med ramme. Hvis noen knuser ruten, må du imidlertid erstatte den selv. Det samme gjelder tap etter innbrudd og andre skader som bare berører din leilighet. Derfor trenger du innboforsikring. Ta kontakt med boligbyggelaget og be om tilbud.

Det er leilighetens andel av den gjelden som borettslaget har. Høy fellesgjeld på eldre boliger kan skyldes at borettslaget har gjort store rehabiliteringsjobber. Når du kjøper ny leilighet, er det mulig å betale inn hele innskuddet, men det er ikke sikkert det lønner seg privatøkonomisk. Borettslag forhandler seg normalt fram til gode vilkår på sine lån. Det kan bli dyrere om du låner 1 million kroner i banken selv, enn å betale 100.000 kroner i innskudd og ha 900.000 kroner i fellesgjeld.

Renteutgiftene på fellesgjelden er fradragsberettiget ved likningen, på samme måte som renter på lån andelseieren har tatt opp for å dekke innskuddet. Ved årsskiftet sender boligbyggelaget ut en oversikt til hver andelseier om hvor stort beløp som kan trekkes på selvangivelsen og hvor stor andel av borettslagets gjenværende fellesgjeld som ligger på den enkelte bolig.

Det er ikke husleie, men felleskostnader. Som andelseier i borettslaget svarer du for din del av borettslagets felles gjeld. Din del er regnet ut på bakgrunn av en fordeling mellom leilighetene i borettslaget, slik at de som har størst bolig betaler mest. I tillegg til avdrag på fellesgjeld, dekker felleskostnadene drift av borettslaget, for eksempel kommunale avgifter, eiendomsskatt, vedlikehold, bygningsforsikring, varmtvann, strøm på fellesareal, vaktmestertjenester, honorar til styret og betaling for boligbyggelagets tjenester.

Det er innenfor styrets fullmakter og plikter å bestemme felleskostnader som er høye nok til å dekke forsvarlig drift og avsetninger til vedlikehold av bygningsmassen. Beløpet er ofte anbefalt av boligbyggelaget, som fører borettslagets regnskap og følger med på for eksempel renteendringer på fellesgjelden. Større økninger, som skyldes opprusting utover normalt vedlikehold, bestemmes av andelseierne selv på borettslagets generalforsamling.

Boligbyggelaget er et selskap som bygger, omsetter og forvalter boliger. Boligbyggelagene er forretningsfører og tjenesteleverandør til borettslagene. Det vil si at de krever inn de månedlige fellesutgiftene, står for regnskapsføring, håndterer lån og forsikringssaker og gir styret teknisk, juridisk og økonomisk rådgivning. Boligbyggelagene arrangerer kurs for borettslagsstyrer og kan sette opp langsiktige planer for vedlikehold av borettslaget.

I tillegg forhandler boligbyggelagene frem medlemsfordeler og rabatter på en rekke områder. Boligbyggelagene har også eiendomsmeglere og kan drive andre boligrelaterte tjenester som for eksempel vaktmester og barnehage.

Det er de som er medlemmer av boligbyggelaget. Generalforsamling er den høyeste myndigheten i boligbyggelaget.